Hypersexy

«Er sex bare et avvik i psykiatrien?» spør Linda Øye i dette blogginnlegget. Et viktig spørsmål. Hvorfor? Fordi jeg tror at dersom man bare snakker om de negative seksuelle opplevelsene blir det disse som tar mest plass i hodet til pasienten. Det man snakker mest om er gjerne det tankene kretser rundt.

De siste par årene har jeg virkelig jobbet hardt med meg selv og forsøkt å finne ut hvem jeg er som frisk, altså utenom de episodene jeg har hatt som følge av bipolar lidelse. Det har jeg lykkes med, jeg føler jeg har funnet oppskriften på hvordan jeg skal leve for å ha det best mulig, og hvis jeg klarer det kan jeg i perioder være veldig produktiv, bruke ekstragiret mitt på en konstruktiv måte. På ett område har jeg imidlertid strevd ekstra mye. For en stund siden fant jeg tilfeldigvis en artikkel om hyperseksualitet, og enkelte ting falt på plass. Hyperseksualitet har ofte blitt nevnt av behandlere som et symptom på maniske og hypomane episoder, men det har vært lite snakk om dette utenom å krysse av symptomet på et spørreskjema ved utredning, selv om det kanskje er konsekvensene av seksuell atferd som har gitt meg aller mest skyld, skam og kvaler i etterkant. Jeg har følt meg veldig fortvilet og verdiløs, og som følge av dette hatt et så negativt kroppsbilde at jeg har dissosert i seksuelle situasjoner. Jeg har ikke klart å være tilstede i min egen kropp, selv ikke når jeg har vært sammen med noen jeg er glad i. Jeg har følt skam, kvalme og ubehag selv etter positive seksuelle opplevelser, fordi det for meg har vært så knyttet til noe som er negativt i tankebagasjen min.

Det som endelig fikk meg til å føle meg bedre var å lese denne artikkelen, og jeg anbefaler alle som kjenner seg igjen å gjøre det samme. Når du er hyperseksuell mister du kontrollen over grensene dine, i etterkant kan du få symptomer på at du har vært utsatt for et overgrep, og barn kan også være hyperseksuelle, noe som kan sette dem i svært sårbare situasjoner. I en hyperseksuell fase er du sårbar, og selv når det ikke faktisk har vært et overgrep kan det føles sånn, fordi du ikke har «vært deg selv» da det skjedde. Seksuelle overgrep blir ofte definert som ikke å respektere noens grenser, å tråkke over de grensene en person har satt for hva de vil være med på. Dersom disse grensene blir borte under en hypoman eller manisk episode er de jo tilbake igjen når den går over. Det føles som et traume i ettertid, man har selv gitt sitt entusiastiske samtykke, kanskje tatt initiativet, og man sitter igjen med et ruinert kroppsbilde uten at man har «rett» til det, man er jo ikke et overgrepsoffer. Et annet scenario er at noe oppleves som voldtekt fordi man kommer i situasjoner hvor det er «for sent å si nei» (misforstå meg rett, det er selvfølgelig aldri for sent, men det kjennes sånn og man lar derfor være) på grunn av selvdestruktiv atferd. Det blir nærmest som om man skammer seg for å føle skam og ha det jævlig. Du gjorde det jo mot deg selv!

Tilbake til det jeg nevnte innledningsvis. Hvorfor er det så viktig at behandlere tar opp kjærlighet og/eller sex på en positiv måte? Fordi konsekvensen av disse tankene knyttet til sex og forhold gjør at man kan tro man ikke fortjener de gode opplevelsene, disse blir også farget av følelsene knyttet til det som er vondt, fordi man aldri snakker om det som er godt. Man trenger å ha fokus på begge perspektivene. Terapi handler jo om å snu negative tankemønstre, og da tror jeg det er viktig for pasienten å få lov til å dele de positive erfaringene. «Har du opplevd kjærlighet og seksuell tilfredsstillelse?» bør kanskje bli like vanlig å spørre om som «har du opplevd overgrep?». Det kan være viktig for pasienten å normalisere dette også, hva er det som skiller godt fra vondt? Selvfølgelig har ikke alle behov for å diskutere disse tingene, men det bør iallfall være rom for å kunne ta det opp uten at det blir flaut og ubehagelig.

Som sagt har dette har vært viktig for meg i min prosess, selv om jeg har funnet ut av mye på egen hånd. Jeg føler nå en enorm lettelse, jeg har klart å frigjøre meg fra noe som låste meg fast i negative mønstre, og siden det har vært slik for meg tenker jeg at det også kan bety noe for andre. Prøv å gi slipp på det du skammer deg over, ikke la det ødelegge for deg. Husk at du fortjener kjærlighet og et godt sexliv, uansett hva du har opplevd eller gjort. Og det gjelder for absolutt alle!

Så gå ut i verden og nyttiggjør deg av den nydelige kroppen din (og ditt vakre sinn).

 

skål
Skål.

 

10 thoughts on “Hypersexy


  1. Tøft skrevet. Og viktig!
    Ingen kommenterer på de bra og viktige innleggene, bare de morsomme😊💕


  2. Så fint og viktig. De snakker en del om hvordan mental og seksuell helse ofte er uløselig forbundet i en League of awkward unicorns-podcastepisode der Jaclyn Friedman fra Unscrewed er med. Anbefales!


  3. Du er ganske modig! Har lagt merke til deg fordi du har så artige twittermeldinger til ettertanke, sitert i byavisa. Og da tenker jeg på Ingvar Ambjørnsens utsagn om nordmenn: de mener at det handler om å leve så en kan bli gammel, og den som blir eldst har vunnet… Dine tekster viser at noen ønsker seg mer enn som så.
    Jeg kjenner ikke dine problemer og ditt univers. Men det du skriver får meg til å forstå alt menneskelig bedre.


    1. Tusen takk for en nydelig kommentar, nå gjorde du dagen min bedre!


  4. Flott innlegg! Kunne skrevet det selv for det er akkurat slik jeg har det… Fikk litt nytt å tenke på nå. Og det er alltid bra med mye vinklinger på ting vi som ofte låser oss i en tankegang. Skal heretter følge deg!


  5. Kjempe bra skrevet! Syntes du har vært utrolig flink til å sette ting i riktig perspektiv. Finner trøst i å vite at andre går gjennom det samme! Syntes du er fantastisk! Og fortsett med å tenke på positive ting i livet! Det er det beste medisin! Igjen, bra skrevet!! “Applaus”

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *