Skam er dårlig!

Skam er ikke så veldig dårlig, det er helt ok. Egentlig ganske fabelaktig, jeg er bare litt tilbakeholden nå fordi William er så kald i blikket om dagen.

Det virker som om alle uten det minste respekt for seg selv, en gruppe jeg definitivt identifiserer meg med, må skrive minst én kronikk om skam. Så her kommer mitt bidrag.

Da jeg tok DENNE enkle “hvem er du i Skam”-testen ble jeg han læreren som ber Noora skrive en artikkel om 17. mai. Først var jeg ganske fornøyd, han virker jo som en kul dude i sine 15 sekunder, men så måtte jeg stoppe opp og tenke. Hva er NRKs underliggende budskap her, hva er det de prøver å lære oss voksne? NRK har tross alt et oppdrageransvar, og siden dette dreier seg om lisenspengene våre har vi både rett og plikt til å stille de vanskelige spørsmålene.

Det virker naturlig å trekke linjene til Ibsens Brand.

Brand er en prest som krever mye av omgivelsene sine. De er altså begge autoritetspersoner. De er også menn, og Brand mener selv han er mer mann enn prest, egentlig (Knapt vet jeg, om jeg er kristen; men visst jeg vet, jeg er mann). Hvorvidt læreren mener han er mer mann enn lærer er uklart, men rimelig å anta. En annen ting er at læreren har på seg en rød lue. Brand må i starten av stykket komme seg over fjorden selv om været er veldig dårlig, og hadde trolig på seg lue. Han burde iallfall det. Som dere ser er det alarmerende mange likheter mellom disse to karakterene.

Brands kone Agnes synes det er vanskelig å gi fra seg klærne etter deres døde sønn. Etter min mening er scenen med Noora og læreren så å si en kopi av diskusjonen mellom Brand og Agnes, hvor Brand prøver å overtale henne til å gi fra seg klærne til en fattig kone, fordi det er det mest kristne å gjøre.

Og hva forsøker læreren å overtale Noora til? Å skrive en artikkel til 17. mai.

“Jeg har en venn som er journalist i aftenposten, og de vil gjerne ha en kronikk til 17. mai fra en ung stemme”, sier han. Aftenposten kan i denne sammenhengen være Brands Gud. Han fortsetter: “Og da tillot jeg meg å vise han den artikkelen som du skreiv i forrige uke og han likte den kjempegodt! Så jeg foreslo rett og slett at du kunne skrive den kronikken. Er ikke det kult?”.

Brand bruker litt andre ord, men budskapet er omtrent det samme: “Agnes? Du ser din pligt” og “lyder ej fra denne tunge maningsfulde varslers hvin?”. Men Agnes vil ikke gi bort klærne. Hun viser sin motvilje i sterke ordelag. Eller som Noora sier:

“Eeeh, jo. Ehm, jeg er bare litt usikker på om jeg klarer å rekke… eller, om jeg rekker det nå”.

Akkurat som at Brand vet det er viktig for kona å gi bort klærne for å komme over sorgen, vet læreren hvor viktig det er at Noora skriver denne artikkelen. Han insisterer: “Du rekker det. Det er en uke til. Vil ikke du bli journalist? Du må jo gjøre det her!”.

Og ikke bare det! Akkurat her dukker William opp i bildet. Han står bak Noora, rugende, truende og intens, som Agnes’ sorg. Noora/Agnes står foran et valg. Hvilken retning vil hun bevege seg i, vil følelsene ta overhånd, eller klarer hun å tenke logisk-analytisk? Det må bli opp til Brand/læreren å veilede henne.

Agnes gir etter litt etter litt, men hun synes det er vanskelig. Hun står der med det siste plagget etter sønnen, en kappe. “Ræk mig kappen”, ber Brand. Og så gjør hun det, og like etterpå kaster hun seg om halsen til Brand og bare “jeg er fri!”. Så Brand hadde rett. Noora gir seg også etter hvert, og sier så vakkert:

“Eeeh, ja. Jeg kan, jeg kan sikkert prøve, lissom”.

Læreren/Brand hadde rett, og han fikk sin vilje igjennom. Men hva kan dette fortelle oss, på et høyere nivå?

At hvite, middelaldrende menn har rett.

Det visste vi jo hele tiden. Takk, NRK.

 

lærer i skam
Skjermdump fra den intense og lære(r)rike scenen.

 

 

4 thoughts on “Skam er dårlig!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *