Mannfolk!

Jeg leste DENNE veldig artige saken for en stund siden, og så begynte jeg å tenke på dette med hvor forskjellige menn og kvinner er. Resultatet ble noen rimelig skrå blikk, for å si det forsiktig.

“Mamma, vet du hvorfor jeg må le når jeg ser gutter som går rundt?” spurte niåringen her en dag. “Det er fordi jeg kommer til å tenke på at de har penis”. Dette er nok ytterst gjenkjenbart for de fleste kvinner. For det er jo gøy å tenke på hvor rare menn er, og så innmari forskjellige fra oss kvinner!

For eksempel er dere veldig pragmatiske. Pragmatisk betyr “stødig, praktisk og superklok”. Vi kvinner er ikke så stødige. Vi har derimot vår kvinnelige intuisjon som stadig vekk forteller oss at dere ikke tenker på oss absolutt hele tiden, og det liker vi ikke. Men vi godtar det, kan ikke annet, menn er menn. De må få lov til å tenke på fotball, øl og biff av og til.

Dette betyr ikke at menn ikke tenker på kvinner ofte, for det gjør dere. Og det er bra, ellers ville dere aldri blitt sammen med Trine Rein til tross for at dere egentlig bare har lyst til å være i skogen. Menn elsker å være i skogen og klare seg på det naturen har å tilby, eventuelt svært enkel turmat. Vi kvinner synes det er rart, men greit at dere tar en tur av og til, det er nok mest fordi vi trenger tid til å kjøpe sko og presanger. Det blir aldri nok presanger! Virkelig snodig å tenke på hvor ulike vi er, altså, og bare fordi dere har det der y-kromosomet. Vet ikke med dere, men jeg får iallfall helt latterkrampe.

En annen ting dere menn typisk gjør er å gi ut seksbinds romaner som i stor grad handler om hvor mye prestasjonsangst dere får av å skrive romaner. Og vi damer leser dem fordi vi er omsorgsfulle, myke vesener. Og så gir vi dere presanger vi har strikket selv og sier “dette var bra gjort!” selv om vi selvfølgelig nesten ikke skjønner noe som helst. For dersom vi menn og kvinner skal kunne leve sammen på denne jorden er vi nødt til å godta at vi er forskjellige.

Og så plutselig kan dere få det for dere at “nei, nå skal jeg innvadere Polen!”, og vi damer bare “nei og nei, hva er du holder på med, dette skjønner vi ikke noe av, dere menn er så rare!”. Og så må vi bare le og trekke på skuldrene for hva kan man gjøre?

Menn og damer er jo så forskjellige, ikke stort å gjøre med det.

 

 

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *