Steinbukken

 

 

Hva vet vi egentlig om Gunnar Tjomlid, bortsett fra at han er skeptisk til oss alle sammen og tilsynelatende mener at hele alternativbransjen er voksenversjonen av et Supermann-plaster? Hvem er han, i bunn og grunn? Jeg skal prøve å finne det ut. Han er steinbukk, og jeg har lest at det er typisk steinbukker å være skeptiske. De har beina godt plantet på jorda, liksom.

Vi møtes på Downtown i Trondheim, hvor vi drikker vodka og spiser chilinøtter. Jeg måtte investere en del av arbeidsavklaringspengene mine for å spandere vodka og chilinøtter, men det er det verdt.

 

“Det føles så riktig, det vi tror på. Det føles riktig, fordi det føles godt. Men alt som føles godt, er ikke nødvendigvis riktig. En dag skal vi alle dø”.

Gunnar R. Tjomlid – skeptisk til alt som føles riktig og godt

 

Du er en veldig typisk steinbukk, vet du det?

– Jeg er ikke steinbukk, jeg er løve.

Kilde?

Han viser meg bankkortet sitt.

Hm. Javel. Men jeg tror nå fortsatt du er steinbukk jeg, da.

– Du står fritt til å tro hva du vil, jeg driver bare med opplysning.

En hardt nøtt å knekke er han utvilsomt. Det blir stille en liten stund. Jeg må prøve å stille et spørsmål for å lette stemningen.

Har du lest Sagaen Om Isfolket?

– Er ikke det husmorporno?

Jo.

– Nei.

Han virker nesten litt snurt. Kanskje han synes husmorporno er manneundertrykkende. Best å skifte tema.

Hvorfor hater du alternativbransjen?

– Hate er et sterkt uttrykk. Det er lite jeg hater her i verden. Men jeg misliker sterkt folk som lurer andre mennesker for egen vinning. Alternativbransjen er mangefasettert, og det er ingen tvil om at mange av aktørene opptrer med de beste hensikter. Men selv da er det etter mitt syn uansvarlig når forsvaret for å tilby ineffektiv behandling er ren og skjær fornektelse av vitenskapelige fakta og en totalt fraværende evne til selvkritikk. Man må kunne stille noen krav til voksne mennesker. Når det de gjør er i strid med fundamentale, vitenskapelige prinsipper, finnes det ingen unnskyldning. Hvis vi ikke kan stille så pass enkle krav til etisk oppførsel hos voksne, altså at de i det minste forplikter seg til å ikke selge oppdiktede tjenester i strid med naturlovene, kan vi like gjerne gi opp.

Ok, nå er han på glid! Og så må jeg faktisk tenke over dette med definisjonen på en voksen igjen.

– For meg handler kritikk om alternativbransen primært om forbrukerbeskyttelse.

Ah, selvfølgelig. En voksen er en som bruker ord som “forbrukerbeskyttelse”.

– Jeg vil ikke forby alternativ behandling, og ser at det også kan ha sine positive sider og fylle et menneskelig behov for omsorg, men jeg synes vi skal ha et sterkt forbrukervern mot økonomisk vinning fra udokumenterbare helsepåstander.

Men hvem hater du aller mest i alternativbransjen, sånn egentlig?

– Igjen, hate er et sterkt ord, men jeg tror nok “healere” som Joralf Gjerstad og Svein-Magne Pedersen kommer høyt opp på listen. Det er fordi de uten skam tilbyr seg å “helbrede” svært alvorlig sykdom, og slipper unna alt ansvar ved å hevde at “de bare utøver Guds kraft”. Når det ikke virker, som det jo aldri gjør, kan derfor ingen klandre dem for det. Guds veier er som kjent uransakelige, men penger tjener de, okke som.

Men du? Hvem er du forelsket i? Si det…

– Akkurat nå er det ingen. Dessverre.

Han stirrer på det tomme glasset foran seg på bordet.

Hvorfor hater du Snåsamannen?

– Jeg hater ham ikke, men jeg finner det sterkt kritikkverdig at han utviser så lite ydmykhet overfor det faktum at hans metoder ikke virker, og at han sprer både helseangst og en usunn tro på uvitenskapelig behandling. Han forteller for eksempel fryktelig mange at de har, eller kommer til å få, kreft, helt uten grunn, og det er svært alvorlig. Men så har vi de pasientene som faktisk har fått påvist kreft og som oppsøker Joralf i desperasjon. Flere studier viser at kreftsyke som tror sterkt på alternativ behandling har kortere overlevelse enn andre. Tror man at alternativ behandling virker, utsettes dessverre ofte effektiv kreftbehandling for lenge, noe som medfører dårligere overlevelse. Når Snåsamannen bidrar til å opprettholde inntrykket om at man kan slippe ubehagelige cellegift-kurer, stråling, eller kirurgi fordi han heller han helbrede med håndspåleggelse, kan det altså ha svært uheldige utslag. Jeg synes også han er svært kynisk som hevder aldri å ha mottatt penger for sine “gjerninger”, noe som er ren løgn.

 

“Femten prosent av de flinke pasientene var døde, mens 28 prosent av de mindre flinke var det”

Gunnar R. Tjomlid – slår et slag for de mindre flinke

 

 

Kommer til å tenke på at jeg selv har noen “gjerninger” jeg egentlig skulle tatt betalt for. Nei, ikke SÅNN da, men bare sånne som er godt ment, men ren løgn. Det skjer jo.

– Han lyver også om flere av sine påståtte helbredelser, men når han konfronteres med dette, går han til frontalangrep mot de som våger å stille spørsmål eller kritisere ham. Det vitner også om en mann som er litt for høy på seg selv og som mangler ydmykhet overfor at det han driver med kan påvirke folks liv svært negativt.

Føler du selv noen ganger at dialekten din holder deg tilbake?

– Ja og nei. Det er lett å legge om nok til at alle forstår meg, så noe stort hinder er dialekten ikke. På den annen side er det mange damer som synes dialekten min er sexy, og det er jo ganske greit.

Han blir litt fjern i blikket.

Føler du at denne skeptiske holdningen har tatt fra deg evnen til å elske?

– Nei, tvert imot. Jeg tror at det å være bevisst kompleksiteten i universet, det å forstå hvor liten man er i møte med menneskets samlede kunnskap, det å forstå hvordan hjernen virker og hvordan hele vår tilværelse i bunn og grunn er en svært så subjektiv konstruksjon, skaper en fundamental ydmykhet som gjør det lettere å elske. Det er lettere å være raus og forståelsesfull når man kjenner til alle de begrensninger vi har i og hvordan vi tolker verden rundt oss. Når man fokuserer på å være prinsipiell og mest mulig objektiv, fjerner det også mye av insentivet for fordømmelse av andres handlinger. Skeptisisme handler jo primært om en lengsel etter å forstå, og når man genuint ønsker å forstå er det også lettere å tilgi, og elske.

Håpet om at selv om forskningen sier at det ikke virker, så er det noen som opplevde at det hjalp for dem, og da kan det hende det også vil hjelpe for meg. Det er et håp, og det håpet er verdt noen kroner.

Gunnar R. Tjomlid – motstander av både opplevelser og håp

 

 

Du, over til noe helt annet, jeg var på et klarsyntseminar for litt siden og mediumet der fortalte meg at jeg faktisk er klarsynt. Er det greit om jeg tester evnene mine på deg?

– Ok.

Shit, prestasjonsangst. Jeg har jo bare øvd meg litt på katten så langt. Ok, nå må jeg virkelig konsentrere meg. Jeg lukker øynene og puster dypt inn og ut. Prøver å ta inn alle inntrykk som er å ta inn, kommer jeg til å se noe?

Det kommer opp en mann her. Han har et ganske vanlig utseende. Det er rett og slett en veldig, veldig, veldig vanlig mann. Han har en stor kjærlighet til deg og sier at du er flink. Sier dette deg noe?

– Ja, jeg er jo ganske flink.

Han er litt sånn artig. Kjenner du noen døde folk med humor?

– Nei.

Han forteller at du har veldig mange ressurser i deg, Gunnar.

– Ok.

Du har mange ressurser som du ikke bruker i dag. Og så er du en person som gir og gir til omgivelsene.

– Ok.

Men når skal du begynne å ta vare på deg selv. Når er det din tur?

Han ser uttrykksløst på meg, men så rykker det litt i det ene øyenbrynet. En reaksjon!

Det er lov å bli rørt. Det er også lov å bli irritert, alle menneskelige emosjoner er vakre og riktige. Ingenting er feil, du har lov til å være deg selv. Det er greit.

– Jeg har egentlig ikke tid til dette, jeg.

Han reiser seg. Dette ble visst litt for overveldende. Men det er greit å avslutte nå, jeg er faktisk sliten. Det tok på, dette, måtte konsentere meg skikkelig.

Det er greit, du kan gå. Det er helt ok, du har lov til å være deg, du er vakker som du er. Alt du gjør er menneskelig og vakkert.

Jeg ser ryggen hans forsvinne ut døra. Hvor skal han, egentlig, nattoget tilbake til Oslo går ikke før om flere timer. Og hvor er han på vei, sånn i selve LIVET? Jeg vet ikke, men det kommer nok til å gå bra med Gunnar, han har masse ressurser i seg. I bunn og grunn.

Jeg er ikke bekymret for ham.

 

Tjomlid intervju
Her leser jeg Gunnar Tjomlids bok Placebodefekten og gråter over at mine livsløgner blir tråkket på. Og hva gjør Katten? Hun gir så jævla faen.

 

 

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *