Sommerbåten

De er vanskelig å snakke om båter uten å tenke på Odd Børretzens ord: «Jeg vil si noe om mitt forhold til båter. Jeg hater båter». Det er mange som hater båter. Jeg hater dem litt selv. Men når jeg møter mine aller beste venner en sommerkveld elsker jeg båter. En båt er tross alt noe som gjør at vi på magisk vis kan reise på vannet. Vi kan sitte der i en slags greie som får vannet over på vår side, det bare vugger oss avgårde. Men hvis man ikke følger regelverket og for eksempel står i båten kan det gå virkelig galt. Litt som med kjærligheten. Altfor mange reiser seg i kjærligheten, og det går sjelden bra. Mange nekter dessuten å ikle seg redningsvest, spesielt nordlendinger. Og det kan man faktisk få bot for i våre dager.

Men uansett, akkurat denne båten jeg snakker om nå er ekstra spesiell, for her sitter det altså fire personer (og en tiger, men han sier ikke stort), og de er verdens beste venner. Et usannsynlig firkløver, på mange måter, men allikevel venner. Ditt første spørsmål er naturligvis «hvem er dere i Sex & Singelliv?». Det er egentlig ganske åpenbart hvis man kjenner oss, men det gjør jo ikke dere. La meg derfor introdusere:

  • @Heimflyttar: Miranda, bare helt motsatt.
  • Suzanne Aabel: Charlotte, bare veldig forbanna, bitter og uten tro på kjærligheten.
  • Tomas Espedal: Carrie, bare ikke redd for ekorn.
  • Meg selv: Samantha, bare uten sexliv, ambisjoner og selvtillit.

Så der har du oss. Det er rart hvordan enhver vennegjeng liksom samsvarer på en måte med gjengen i S&S. Det sier noe om oss mennesker, om hvor like vi egentlig er. Og vi mennesker er kanskje aldri mer like enn når vi har kjærlighetssorg. Eller er vi? Vel, det skal jeg forsøke å finne ut i løpet av denne båtturen.

Jeg åpner en øl og gir den til Tomas. Vannet klukker og ler rundt oss. Kvelden er fremdeles ekstremt ung og idiotisk. Jeg må starte samtalen et sted.

Blir du lett forelsket?

– Nei, heldigvis. Eller dessverre, jeg vet ikke. Akkurat nå leser jeg om igjen «Døden i Venedig» av Tomas Mann; og Gustav von Ascenbach forelsker seg i en ung gutt, en forelskelse som leder ham mot det fullkomne, men også mot døden. Har dere lest den?

Alle vi andre rister på hodet. Men det er jo fremdeles tidlig på sommerkvelden, kanskje vi alle har lest den om noen timer, hvem vet.

– Vel, i min alder er det livsfarlig å forelske seg, sier Tomas.

Det er absolutt sant. At det er livsfarlig å forelske seg er jeg et levende bevis på. Suzanne responderer entusiastisk:

– Nå er jeg ikke forelsket i noen, og måtte det vare livet ut. Kjære GUD, la det vare livet ut. Jeg er aldri smoothere, mer emosjonelt stabil, og morsommere enn når jeg ikke er forelsket.

Så det er iallfall én ting vi kan enes om: Forelskelse er det verste som kan skje et menneske.

Hva tenker du, @Heimflyttar?

– Hjartet held søndagsope. Vil du vere med bak sperrebandet?

Jeg må innrømme at jeg er fristet. Men det er tidlig på kvelden, og vi er tross alt i en båt. Det ville være veldig uhøflig overfor de to andre å forsvinne bak sperrebåndet allerede nå.

Kanskje senere.

Han gir seg ikke der:

– Eg likar potetløp. Akustisk, enkel leik en dag utan kappestrid. Slik vil eg kjærleik skal vere kvar dag.

Vanskelig å ikke være enig i det. Det er jo absolutt sånn det burde være! Alle holder kjeft en stund og tenker over dette. Ser utover sjøen. Drikker. Jeg spør Tomas:

Tror du man lærer noe viktig i alle forhold?

– Man lærer noe, bortsett fra i det ene kjærlighetsforholdet, av det lærer vi ingenting, for det kan ikke gjentas. Vi lærer av det som kan gjentas. Å elske lærer oss ingenting om det å elske, men etterpå vet vi hva kjærlighet er, og vi vet hva som ikke er kjærlighet.

Hva mener du, Suzanne?

– Vel, den ene eksen min loppa meg for penger og lurte meg som en annen Nigeria-svindler, så jeg merker jo mildt sagt på utgiftene mine at jeg var i et forhold jeg kom dårlig ut av.

Så hva lærte du?

Hun teller på fingrene.

– Han ene var for clingy og måtte vekk, han andre var fyllik. Han tredje var nymfoman og notorisk utro. Han fjerde var utro, han femte var utro. Ja, og så var samtlige notorisk mytomane. LIES all LIES.

Hun tar en slurk av Fernet-flaska.

Og hvor mye elsker du Fernet?

– Jeg elsker Fernet mer enn jeg elsker frossen vodka. Og det er mye.

Tomas nikker sakte og sier:

– Å drikke er noe av det beste jeg vet!

Bredere enighet enn dette finnes nok knapt. Alle smiler og humrer og er enige en lang stund før @Heimflyttar utbryter:

– Eg brukte komme med kaffi på senga under Språkteigen. Så var vi heilt stille. Etterpå henda det vi elska på dialekt.

Smilene forsvinner, og det blir blikkstille noen sekunder. Suzanne tar på seg den tunge oppgaven det er å bryte denne typen stillhet:

– Det der var litt too much information, ass.

Best å vri samtalen i en litt annen retning. Jeg spør Tomas:

Tror du man kan drikke seg ut av en kjærlighetssorg?

– Ja, i en periode kan det å drikke være en flukt, men man slipper ikke unna det man flykter fra, det ligger der neddopet og bevissløst, og når det våkner har det dobbelt styrke og er blitt et kjempemonster.

Suzanne ler høyt og lenge. Setter blikket i Tomas.

– Jeg kan bli smigret på ca et nanosekund og fly rundt og kose meg og bruse på grunn av det. Men jeg er jo litt Glenn Close i Farlig Begjær. Når jeg har bestemt meg og følelsen er på plass kan bare godte meg og gå til innkjøp av stakittgjerde med én gang. Men da må man liksom ha lovet hverandre ting først, altså. Tro på hverandre og alt det der.

Tomas kremter og fortsetter. Viker unna blikket til Suzanne.

– Jeg ønsker ikke noe kjærlighetsliv. Jeg har det sterkt alene. Det vil si, jeg har lært meg å være glad i trær og fugler, blomster og fjell, sjø og vind og byer og mennesker som kommer og går.

Ja, apropos å komme og gå, vi elsker jo å gå begge to, tror du man kan gå seg ut av en kjærlighetssorg?

– Nei. Vi går vel heller dypere inn i sorgen når vi går, vi skal ikke skyve den bort, men gå dypt inn i den, det kan selvfølgelig ta knekken på et menneske, og det gjør det jo, men den som skriver kan ikke skyve noe menneskelig i fra seg, i så fall er han en juksemaker, og ikke en forfatter.

Jeg rødmer, og må se bort. Det kommer et snøft fra @Heimflyttar:

– Wordfeud godtek ikke FERJEMØRKE. Drittspel.

Hallo, legg bort telefonen, vi skal liksom ha en dyp samtale her?

Han putter irritert telefonen i lomma og proklamerer:

– Eg har juni på kalenderen, minne om våre augustkvelder, men elles er det januar i hjartet.

Det var vakkert sagt! Men du, hva er den perfekte date?

– Restar av Meksikansk gryte og sumarkveld som sydar i meg. Huda hennar mot tynt stoff i hengekøye medan ho les bok.

Noe mer?

– Naust og attrå.

Jøss, han krever ikke akkurat lite.

Tomas ror inn mot land med et innbitt uttrykk i ansiktet. Suzanne virker rastløs, hopper ivrig i land og fortøyer båten med vante bevegelser. Jeg skulle gjerne hatt litt mer tid, er usikker på om jeg fikk så mye ut av denne samtalen som jeg kunne ha gjort. Jeg prøver meg forsiktig:

Noen som vil være med på byen og gjøre en masse påfallende greier?

Ikke noe svar. Kvelden er visst ubønnhørlig over. Jeg ser etter vennene mine der de strener avgårde i hver sin retning. Plutselig durer det i lomma. Det er en melding fra @Heimflyttar. En knusende dom. Det står:

– Kven er du, btw?

Og det går endelig opp for meg. Vennskap er en ensom ting. Vennskap er ikke nødvendigvis noe den andre vet om.

 

IMG_20150702_143155 (1)

2 thoughts on “Sommerbåten


  1. Kanskje uvesentlig i denne sammenheng, men i innledningen refererer du til Odd Børretzens tekst. Odd Børretzens tekst går imidlertid ikke ut på hans forhold til båter og hate båter, men MÅKER! Odd Børretzens elsket båt, nærmere bestemt seilbåt og seilte hver sommer i over seksti år. Dette kommer også fram i tekstene hansm f.eks
    “Jeg elsker å seile og seiler så seint det går an, for turen tar slutt når du kommer til land.” Som de fleste av tekstene hans kan selvfølgelig også denne tolkes i overført betydning, men at han elsket båt er det ingen tvil om!


    1. Jeg vet, alt er bare tøys, fra ende til annen. Det er lov å leke, si!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *