Blåstrømpen

Som kvinne er Therese Sollien journalist i Dag og Tid, og hun har hele livet lidd under de tunge samfunnsstrukturene vi kaller patriarkatet. Hun kjemper en daglig kamp på sin Facebook-side, hvor hvite, middelaldrende menn gjør sitt ytterste for å kneble henne fordi hun som kvinne våger å være synlig i medielandskapet. Jeg møter henne på et superhemmelig sted, langt borte gubbenes tordentaler og hersketeknikker. Vil hun våge å tale synsegubbene midt imot?

Dag og Tid er en avis mange leser fordi de føler seg smartere av å lese ting på det vanskelige språket nynorsk unektelig er. Som kvinne kan det å være del av en slik avisredaksjon være krevende.

Som kvinne, er det lettere å virke smart når man får skrive på nynorsk? Er det kanskje derfor du har valgt å jobbe for Dag og Tid, fordi du vil tas på alvor, til tross for at du er kvinne?

– Jeg håper inderlig folk ikke føler seg smartere på grunn av målform. Jeg har et helt pragmatisk forhold til språk, men jeg opplever at man kan forandre litt personlighet gjennom språk, og sånn sett preger nok nynorsken meg litt, passivformer gjør seg ikke; man blir tvunget til å være litt tydeligere i hva man prøver å si, og det liker jeg.

Er det viktig å være tydelig som kvinne?

– Jeg synes nynorsken hjelper meg som journalist, sånn sett.

Som kvinne, har du mottatt hets og trusler fordi du skriver på nynorsk?

– Da jeg debuterte i NRK, ble det en stor debatt om språket mitt på et av landets sosiale media. Jeg ble mistenkt for å prøve å slå to fluer i ett smekk ved å skrive sånn som jeg gjorde. Ikke bare skrive det jeg ville si, men liksom gjøre et poeng av å skrive konservativt, eller det de mente var arkaisk. Saken er at jeg skrev helt vanlig nynorsk. Folk er ikke vant til å lese det; de leser bare utvannet NRK-nynorsk i beste fall, og tror det er noe ultrakonservativt når de leser annen nynorsk. Det rare er at de virker nærmest stolte av å synes at nynorsken min var vanskelig. Hvilket annet språk ville man vært stolt av å ha dårlig ordtilfang? Vanligvis skammer folk seg over slikt. Ingen ville finne på å legge ut om hvor dårlig de skjønner engelsk.

Alarmerende. Tenk at man som kvinne mottar hets bare fordi man skriver på nynorsk.

 

received_10154400558905161

 

Så fin du er på håret på det bildet. Jeg synes du er den peneste i hele redaksjonen, jeg.

Hun svarer ikke. Jeg antar hun har opplevd mye uraushet i kvinnelig samvær før. Det er ikke tvil om at Therese har slitt mye på grunn av uraushet i ungdomsårene. Det toppet seg da hun som 20-åring begynte å studere det kjempevanskelige språket kinesisk, en velkjent destruktiv mestringsstrategi i lingvistmiljøet. Konsekvensen ble at hun ble nonne, som del av masterprosjektet sitt. Dette gir et klart bilde av hvor lett det er å underkaste seg de sterke, patrialkalske samfunnsstrukturene vi kvinner må leve under. Hun ble også forsøkt kneblet.

– Jeg endte opp på et fjell i en nonnekutte i Guangdong. Satt der i åtte timer og gråt. Man mediterer hele dagen, og sitter i halv lotus eller hel lotus. Siden jeg bare har ett gir i alt jeg foretar meg, så gønnet jeg på med full lotus. Da får man sykt vondt i bena og den såkalte hofteleddsbøyeren. Og man må være helt stille.

Så det var vanskelig å komme til orde som kvinne?

– Hvis man rører seg eller akker seg i meditasjonen, kommer abedissen og slår deg med en stokk.

Så uraust! Kvinne er kvinne verst?

– Poenget er at har man valgt å sette seg i hel lotus, så må man sitte sånn i en time. Da kan du sitte der, som den idioten du er.

Rystende. Det gikk altså så langt at Therese følte seg som en idiot, bare fordi hun er kvinne.

Som kvinne, er full lotus litt som å uttale seg i media?

– Altså, det jeg måtte gjøre var å akseptere at det gjorde så vondt at jeg tenkte at disse bena kommer jeg til å måtte amputere. Men det som er sprøtt, er at jeg satt der i stillhet med tårer som rant som en bekk nedover ansiktet. Og tiden bare stanset. Jeg godtok at det gjorde vondt, og så stoppet alt opp. Det var liksom mitt zen-øyeblikk, kan du si.

Men som kvinne som uttaler seg i media, vil du anbefale full lotus til andre kvinner som uttaler seg i media? Hvis man først skal gå for lotus?

– Det er et godt utgangspunkt, men jeg må bare presisere at det at jeg gråt ikke handlet om at jeg var alene. Jeg trives utmerket godt alene. Og det var heller ikke fordi jeg satt på et fjell i Guangdong. Men jeg fikk så helvetes vondt i bena.

En kan jo bare tenke seg selv hvor vondt det er å ha så vondt i bena som kvinne, spesielt uten støtte fra andre kvinner i samme situasjon. Ingen til å heie deg frem. Ikke noe fellesskap.

 

knebling
Som kvinne blir Therese Sollien daglig forsøkt kneblet av hvite, middelaldrende menn.

Hvordan opplever du å bli forsøkt kneblet av middelaldrende synsegubber hver eneste dag? Det må være vanskelig?

– Nei, slett ikke. Jeg liker folk som mener noe, og jeg er ikke det minste redd for dem. Ære være folk som tør å mene noe. Jeg må legge til at jeg er ikke så glad i gubbebegrepet, altså. Det er hersketeknikk det der, å kalle dem gubber. Jeg vil ikke at kjønn skal være et parameter. Det er en kampsak for meg. Du burde mene masse, men biologien er ikke helt med oss der, hvis vi først skal snakke om kjønn. Vi har ikke noe å vinne på å stikke oss frem på den måten. Det tror jeg preger det offentlige ordskiftet mer enn man liker å innrømme.

Hun kremter.

– Nå må jeg ta på alvorshatten, hele det offentlige ordskiftet skriker etter at kvinner skal mene noe. Men så gjør de ikke det, de ytrer seg ikke. Så da kan man innta to mulige holdninger. Enten er de kneblet, eller så lar de være fordi de har mer å vinne på andre arenaer. Jeg har aldri blitt hetset. Det er SÅ greit å være dame og mene noe offentlig i Norge. Menn utsettes statistisk sett for mer hets enn kvinner. Men man insisterer på at det ikke er slik. Det passer bedre inn i narrativet om den undertrykte kvinnen. For noe bullshit. Dette er biologi. Kvinner tjener ikke på å stikke hodet frem. Menn gjør det. Så da gjør de det. Det er ikke snakk om at kvinner ikke kommer til orde offentlig. Døren er vidåpen. Men likestilling handler ikke om at begge kjønn skal være like, men man skal ha like muligheter, og det har vi definitivt i Norge. Det er bare å skrive i vei, det er helt trygt. Ingenting å frykte. Jeg har til og med forsvart Israel i VG vedrørende krig i Gaza. Fikk ingen hets. Folk lar seg krenke altfor lett. Det er ikke farlig å si hva man mener, men kvinner har rett og slett, fra biologiens side, ikke noe å vinne på å holde på sånn, så da gjør de det ikke. Og det er helt greit. Man trenger ikke kvotere dette.

Hun ser meg inn i øynene. Jeg kan tydelig se smerten innerst i blikket, til tross for at hun ikke helt tør å vise den åpenlyst. Et stumt rop om hjelp. Det gjør noe med meg, det er vanskelig å fortsette på dette sporet. Det blir for tungt for oss begge, og jeg må bytte tema.

Som kvinne, mener du det er viktig å være pen?

– Vel, det er sykt mye flinke folk der ute – du er mye flinkere enn jeg er, for eksempel. Men du har rett i at folk som er symmetriske i ansiktet og normalvektige har det lettere enn alle andre; ingen tvil om det. Her hører jo du også hjemme.

Ntåå, fina! Flinka!

Den undertrykte kvinnen foran meg er stiv i ansiktet, fremdeles preget av de meningene hun nettopp ble tvunget til å uttrykke. Av patriarkatet. Man kan tydelig se at det kostet henne mye.

Du må svare «fineste du».

– Fineste du.

Stemmen til Therese er monoton, hun er så sliten at hun som kvinne ikke klarer å vise følelser. Jeg blir nødt til å avrunde.

Til slutt, kan du gi en kort beskrivelse på hvordan det er å være en relativt ung kvinne som uttaler seg i media i dagens samfunn?

– Jeg velger å parafrasere Nils Rune Langeland. Jeg er bare en liten jente som er ute og leker og venter på at mamma skal kalle meg hjem.

Og der har vi det. Synsegubbene har fått Therese til å tro, som kvinne, at hun bare er en liten jente. En kneblet liten jente. En liten venn man kan klappe på hodet. Men hun er jo kvinne, og aldeles ikke irriterende flink. Aldeles ikke. Hun trenger og fortjener en solid dose raushet og kvinnefellesskap.

Her har vi en jobb å gjøre. Som kvinner.

4 thoughts on “Blåstrømpen


  1. Fantastisk! Helt inn til beinet fantastisk skrevet. Fint at også kvinner ser galskapen i “tredjegrads”-feminismen.
    Jeg øyner med dette, om enn et ganske lite, håp om at fornuften vil seire i relativt god tid før the end.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *