Dagen før dagen

Det er dagen før selveste Dagen. Jeg snakker selvfølgelig om verdensdagen for psykisk helse, den dagen i året hvor både små og store i hele Norge pynter holdningene sine med glitter og norske flagg for å feire at det er lov å være gæren, og høstmørket fordrives av rørende kronikker og blikk som tindrer av raushet, samhold og håp. Jeg gleder meg iallfall innmari, og har fått lov til å komme på lille verdensdagsbesøk til Eirik @BeastieJoyce Usterud. Sammen skal vi forsøke å korte ned ventetiden og samtidig ha det veldig, veldig koselig.

 

2016-10-11-11-17-07
Innlegget er ikke sponset. Dessverre.

 

Verdensdagstemningen er virkelig på topp hjemme i den lille sverdløse sokkelleiligheten til Eirik, og jeg kan kjenne den liflige eimen av mild til moderat depresjon og det som en gang må ha vært et deilig burgermåltid fra enten McDonalds eller Burger King, jeg er ikke burgerekspert nok til å kjenne forskjell. Det finnes heldigvis ingen fasit for hvordan man feirer verdensdagen for psykisk helse, hver familie har sine tradisjoner, men alle kan vel være enige om at det viktigste er at alle har det hyggelig og koser seg. Eirik og jeg er iallfall det, og han starter samtalen med å fortelle litt om sine egne forberedelser og preferanser for feiringen.

– Hvert år pleier jeg å prøve å pynte det offentlige ordskiftet, etter beste evne. Hva slags mat man serverer må jo bygge på individuelle vaner, personlig pleier jeg å gå for et tradisjonelt depresjons-festmåltid – frossenpizza, potetgull med dip, kanskje ut på McDonalds eller Burger King hvis jeg har råd. Bortsett fra pengene er det bare nevrosene som setter grenser!

Du har jo Norges mest lukrative ytelse, så penger er vel ikke noe problem?

Han smiler med dårlig skjult stolthet.

– Joda, AAP er bra greier, artig at «lukrativt» tydeligvis betyr «faktisk i stand til å gi deg et stabilt livsgrunnlag» nå, men det er jo hverken her eller der. Det er ikke alltid det strekker til en hel måned uten noe tilskudd, men faen, jeg foretrekker å LEVE framfor å være forsiktig med penger, ass!

Vi skåler løssluppent i Fanta Exotic, for dette må være dagen for å virkelig skjeie ut med god samvittighet, og det har ingen av oss problemer med.

 

2016-10-11-10-59-45
Noen velger kanskje å spise ostepop på verdensdagen for psykisk helse, og det er absolutt ikke feil.

 

Hva er verdensdagen for psykisk helse for deg?

– Det er jo først og fremst en gledens dag. Det handler ikke om gaver og god mat, men å sette pris på familien og de du er glad i.

Så hva skal til for at du kan senke skuldrene og bare kjenne at NÅ er det verdensdagen for psykisk helse?

– Personlig opererer jeg med kalender en god stund i forveien, så jeg kan glede meg over at det bare er kortere tid igjen. En liten gave hver dag (cipralex og wellbutrin i alle lukene seff), så stemningen er god hele veien til selve dagen.

Men du er vel neppe en sånn som har som tradisjon å gå i kirken?

Jeg prøver å humre litt, men han ser ned i den nesten tomme potetgullposen og tenker seg om uventet lenge.

– Jeg føler det først og fremst er viktig at dette er en dag der du har LOV til å ligge i senga og skjelve til langt ute på ettermiddagen! Men det hender jo selvsagt at jeg slenger innom DPS for markeringens skyld, selv hvis jeg ikke har time. På poliklinikken i Bærum er det til og med gratis pulverkaffe på venterommet, så aldri feil å svinge innom der uansett.

Er verdensdagen for psykisk helse mest for barna, eller er det like mye for oss voksne, synes du?

– Dagen skal jo være samlende, så jeg synes det er viktig med tradisjoner for hele familien. Vi voksne kan kose oss med den gode samtalen, mens ungene gleder seg til pappa sniker seg ut, tar på Freud-kostymet og kommer krypende ned pipa med en sekk full av flott psykoanalyse.

Ja, angående det. Faren din er jo kjendis-psykologen Peder Kjøs. Har han gjort som for eksempel Watson og Freud, altså brukt deg i egen forskning?

– Altså, jeg velger å lese inn mer inspo fra meg og min situasjon i programmet Jeg mot Meg enn det nok egentlig er. På siden av det er svaret mitt «ikke såvidt jeg vet», eller eventuelt «jeg håper det».

Moren din virker også rimelig awesome på twitter. Hvem liker du best av moren og faren din? Er det mulig å trekke frem en favoritt?

– Umulig å velge. Ikke fordi det ville vært kjipt gjort, men fordi begge er jævlig fuckin rå. Det er ikke deres feil at det gikk som det gikk, men det er mye deres fortjeneste at jeg tross alt er en ganske bra type også.

 

2016-10-11-11-05-23
Ingen tvil om at Eirik tross alt er en en ganske bra og reflektert type.

 

Hvordan feiret dere verdensdagen for psykisk helse da du var liten?

– Med far og stemor som er psykologer ble det full fest hvert år, men samtidig falt jo enkelte tradisjoner ut siden vi ikke hadde noen diagnoser i familien ennå på den tiden, så vidt jeg vet. Så det ble litt mer avstand enn sånn det er nå, man får ikke hele opplevelsen uten minst én diagnose i selskapet.

Twitter-rebellen har mange gode barndomsminner fra verdensdagen for psykisk helse, men et minne han vil trekke frem som spesielt koselig opplevde han i voksen alder.

– Nå som jeg tenker meg om var jeg jo faktisk innlagt på denne tiden i fjor! Der er det full fres på dagen, ass. Ingen sparing på kruttet, masse plakater og konfetti og skulpturer av kjente psykologer og gærninger fra gjennom historien i full størrelse, Joy Division på full guffe. Nesten nok til at man slutter å være suicidal!

Årets tema for verdensdagen for psykisk helse er «fordi livet forandrer seg». Er du enig i denne påstanden?

– Jeg skjønner ikke helt hva det betyr? Handler det om når man går på en smell eller når man er på vei oppover igjen eller hva? Blir litt for vagt der her, ass. Kunne de ikke valgt noe mer catchy og rett på sak, typ «tragiske syklinger, foren eder» eller «støtt din lokale fucka taper»?

Men hvordan har livet ditt forandret seg i det siste?

– I det aller siste er det å bli med i Pøbelprosjektet og fremgang i karrieren med Trist Pike. Om førstnevnte, vel, «hater» er et sterkt ord, men jeg ville mildt sagt foretrukket å bruke dagene på noe annet enn å stå opp tidlig for å kjede og erge meg gjennom motivasjonsseminarer. Fart og spenning på rockefronten derimot, er dritfett og jeg gleder meg masse til konsertene vi skal spille og singelen vi skal gi ut.

Ja, men-

– På generell basis prøver jeg å leve for sterk rock. Det har jeg gjort siden før tenårene, og jeg har fortsatt til gode å finne noe bedre å leve for. I perioder er jeg mer opptatt av Hard Rap og/eller Rar Datamusikk, men når alt kommer til alt er det sterk rock som gjelder aller mest.

Men altså-

– Det var Svein som fant på navnet Trist Pike, men estetikken, ideologien og ikke minst musikken vår er veldig bygget på kjærlighet og dype bånd til Winona Ryder og Fucking Åmål-jentene.

Jeg prøver å nikke interessert.

Ja, så bra, men noe annet som har endret seg? Jeg har nemlig hørt et rykte?

Han sukker og drar på det. Jeg ser at han skjønner hva jeg sikter til.

En liten fugl hvisket noe i øret mitt. Jeg tror det var deg, faktisk. Og jeg tror det er på tide å komme ut av skapet, folk elsker sånt. Det kan alltids hende folk er glade i deg uansett. 

– Ja, jeg har skuffet meg selv de siste ukene ved å uaktsomt bryte mitt frivillige sølibat i øst og vest.

Det fikk jeg scoopet mitt. Jeg er tross alt på jobb her, alt kan ikke bare  være kos.

Jeg synes det må være greit, men du ligger vel ikke med folk som ikke synes verdensdagen for psykisk helse er viktig, håper jeg?

Han ser ned i bordet og biter seg i leppa mens han tenker seg om.

– Har ikke kjørt noen inngående statistikk, men HÅPER hvertfall ikke jeg har ligget med noen som ikke er informert og reflektert om problemstillinger knyttet til psykisk helse… Tror heldigvis jeg fortsatt har ligget med få nok til at det er tilfellet.

2016-10-11-11-22-56
Ofte er det psykiske og det fysiske uløselig knyttet sammen.

Verdens koseligste kveld er snart over. På grunn av særdeles usynkroniserte døgnrytmer var det nemlig bare en trekvarters åpning i døgnet hvor vi begge skulle være våkne.  Vi er nødt til å snakke litt om noe jeg synes er veldig viktig før vi går hver til vårt. Noe få snakker om, kanskje tabuet over alle tabuer.

Du har jo også vært arbeidsledig en stund. Jeg lurer litt på om grunnen til at jeg ikke får meg jobb ikke er det at jeg har vært åpen om å ha bipolar lidelse, men heller det at jeg er en tøysekopp. Tror du at det rett og slett er vanskeligere å få jobb for oss som kødder så mye, og er det kanskje for lite åpenhet rundt denne formen for diskriminering?

Han sperrer opp øynene og nikker.

– Jeg kjenner meg mildt sagt igjen i problemstillingen! Det er sånne som oss som er den virkelig utsatte gruppen, vøtt, vi som både er åpne om psykisk sykdom OG elsker å kødde. Konstant kødding er også et misforstått fenomen jeg synes det må bli mer åpenhet og sympati rundt.

Graver vi vår egen grav på twitter? Trøkker vi oss selv ned?

– Det spørsmålet har vi tatt mange runder om i sentralstyret i bedriften Beasty’s Indre Liv, og konklusjonen er og blir «øøøh… Njæææh… Tja». Men uansett om deppejokes har hatt en negativ effekt på skolten bidro de veldig til å gjøre at jeg turte å være åpen og oppsøke hjelp!

Ute har høstmørket lusket seg på plass for flere timer siden. Klokka er allerede over halv ti, og det på høy tid at denne bipolare gladjenta kommer seg hjem til seroquelsmaten. Eirik har nok helt andre planer, depressiv rockegutt som han er. Han skal sikkert røyke og sånn, og jeg har blitt så nørd at jeg har sluttet. Jeg sier takk for meg, rusler hjemover og tenker på hvor mye jeg gleder meg til morgendagen. Selv om jeg strengt tatt er for gammel for sånt kan jeg se for meg Freud på vei ned pipa, og det blafrer godt i hjertet.

Det er faktisk nesten til å bli hypoman av.

 

2016-10-11-11-28-27
Forventningsfull bipolar gladjente på vei hjem. Verdensdagen for psykisk helse ble dødsbra, og det håper jeg den ble for dere også!

 

One thought on “Dagen før dagen

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *