Geitekillingen

Advarsel: dette innlegget kan inneholde spor av emosjonelt vrøvl basert på en lite pragmatisk tankegang. Dette er typisk kvinner, og det lønner seg ikke.

Jeg må bare få ut noen greier i dag, jeg er litt stresset. I morgen skal jeg nemlig være med i en liten film som skal vises på en fagkonferanse, og jeg skal snakke om verdier. Jeg tenkte at det var helt greit og noe jeg kunne klare, men så gikk det opp for meg:

Jeg har jo null peiling på tall!

Dette begynte jeg først å tenke på da jeg så denne overskriften:

 

IMG_-izn6ze

 

Jon Hustad har åpenbart peiling på tall. Jeg må innrømme at jeg ikke har lest selve saken, og det er kanskje litt dumt, men det har seg slik at jeg rett og slett ikke tåler å bli utsatt for store mengder tallrelatert informasjon. En gang jeg skulle fylle ut et søknadsskjema for sosialstønad, besvimte jeg, og forstuet venstre hjernehalvdel.

Siden jeg har det sånn ble det naturlig for meg å velge en annen retning da jeg skulle studere, og jeg valgte altså psykologi i stedet. Der lærer man mest om følelser, kognitive prosesser, og hva empati er og sånn. Det kan jo også være bra, men hvor nyttig det egentlig er, sånn samfunnsøkonomisk sett – det har jeg ikke tall på. Jeg har ikke økonomisk forståelse heller, det eneste rådet jeg har gitt tiåringen vedrørende økonomi er at alt hun aldri må kjøpe noe som koster mer enn 500 kroner, det er for dyrt.

Så jeg har begynt å tenke på dette med verdier og mennesker. Jeg ser at Hustad velger å rette fokuset eksternt, men selv fokuserer jeg på meg selv, for sånn er jeg. Bare meg, meg, meg over hele linja. Vi er på mange måter veldig forskjellige, han og jeg, faktisk tror jeg at dersom man googler “hva er det motsatte av Jon Hustad?”, så kommer det opp et bilde av meg. Men uansett, det jeg vet er at jeg har kostet samfunnet adskillig mer enn 500 kroner i løpet av livet. Det er for dyrt.

 

Hustad2
Se der, ja.

 

I tillegg, som alenemor uten ordinær jobb, bidrar jeg ikke noe særlig til statskassa heller. Det er lett å se for seg at regnestykket blir rimelig usexy. Det lønner seg ikke at jeg eksisterer, sånn tallmessig sett.

Dette er ikke en lett ting å innse, og jeg blir selvfølgelig litt trist. Det som hjelper litt er at jeg ikke akkurat er alene om dette. Det kan faktisk virke som at vi er en relativt stor gjeng. Hvem er det egentlig som lønner seg, til syvende og sist, bortsett fra menn i sin beste alder som jobber minst 150%? Det kan nesten virke som et retorisk spørsmål.

Jeg vet rett og slett ikke helt om jeg tør å være med i den filmen. Antageligvis kommer alt jeg sier til å høres pinlig upragmatisk ut. “Alle skal med”, for eksempel. Hva betyr det, liksom? Hvor mange er alle? Hvor mange av dem lønner seg? Hvor mange har en inntekt på over 600 tusen i året? Hvor er alle tallene?  Dette kan bli veldig flaut. På den annen side bør jeg kanskje ta på meg oppgaven som konferansens hoffnarr, noen må vel gjøre det også. Ikke alle kan være en pragmatisk mann i sin beste alder. Vi er forskjellige, og det er bra (eller er det? Jeg vet ikke, altså, jeg har ingen tall eller vitenskapelige kilder å vise til).

Men dere, nå kom jeg på noe jeg kanskje kan si:

“Verdier er bra for samfunnet, selv om det kan være vanskelig å lønne seg, så vanskelig at det nesten virker nytteløst å prøve. Men hva om vi prøver å lønne hverandre litt? Kanskje vi kan lønne hverandre?”.

Haha, herregud. Det høres helt meningsløst og veldig lite statistisk signifikant ut, jeg kommer til  å fremstå som en som overhodet ikke har lest meg opp på tall og verdier, en som absolutt ikke lønner seg, hverken nå eller på sikt. Jeg kommer til å fremstå  som meg selv. Men jaja, jeg stiller opp allikevel. Det er for sent å trekke seg nå.

Ønsk meg lykke til, da!

 

3 thoughts on “Geitekillingen


  1. Jeg vil definitivt heller se en film hvor du snakker om verdier enn en film hvor Jon Hunstad snakker om hva som helst, enten han har greie på det han snakker om eller ikke. Lykke til, bare vær deg selv, du, det er jammen mer enn godt nok!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *