Jeg koker… kloden.

Jeg har en innrømmelse å komme med. Det er at jeg ikke har vært så nøye med kildesorteringen.

Det vil si, ikke før jeg hadde to erotiske drømmer om Eivind Trædal på ganske kort tid. Jeg tror nemlig at noen forsøker å fortelle meg noe. Kanskje noen forsøker å vekke meg fra min komfortable vinterdvale, få meg til engasjere meg mer i miljøpolitikk. Jeg trenger å snakke om dette, og det finnes bare én person som kan gi meg svar.

Jeg har avtalt å møte Eivind i en av Grünerløkkas trivelige parker. Formiddagen preges av en insisterende forventning om vår. En ang av løpetid ligger i lufta, og den smørblide vårsola spiller slåball med dopaminnivået i hjernen min. I parken yrer det av menn med dype røster, fylt til randen av dunkel testosteron, som skapt til å pirre enhver blomsterknopp. Jeg er bittelitt våryr, jeg er jo det. Men jeg er veldig klar for en alvorsprat om miljøpolitikk, altså.

MDG-baron Trædal sitter og venter på en benk. Han vinker til meg, og tilbyr meg et pappkrus med svart kaffe. Han har aldri vært glad i melk i kaffen, forklarer han. Den miljøbevisste lysluggen myser mot sola og ser glad ut. Jeg bestemmer meg for å hoppe i det, spørre om dette med drømmene mine før jeg starter med de viktige spørsmålene. Jeg er jo litt nysgjerrig på hva han tenker om saken.

Vet du, jeg har hatt minst to erotiske drømmer om deg. Hva tror du det betyr?

Han ser på meg, men virker heldigvis ikke spesielt satt ut av min barduse bekjennelse. Det er visst ikke så lett å vippe denne karen av pinnen.

– Jeg tipper det var fordi du hadde lest tweetsa mine rett før du sovna. Man skal være forsiktig med hvem man tar med inn i drømmene sine.

En jordnær tolkning der, altså, som passer seg for en mann som setter pris på å ha føttene solid plassert på jordkloden vår. Det er vel derfor han ikke vil at vi skal koke den. Ok, nå har jeg fått svar, på tide med en seriøs prat om miljøvern.

Har du vært medlem i Blekkulf-klubben?

– Ja, jeg tror jeg var det, men jeg var mest med i 4H siden jeg vokste opp på bygda. Har vært med i Natur og Ungdom fra jeg var 14 til jeg blei for gammal som 25-åring da, så det teller jo også. Jeg lagde faktisk min egen lille klubb som het «søppelkasseklubben» da jeg var 7-8 år gammel sammen med venner, og vi gikk og plukka søppel langs veien og lagde tegninger om hvordan vi skulle leve miljøvennlig i framtida. Det gikk mye i luftballonger. Og så hadde vi et lite svart flagg som vi hadde tegna en søppelkasse på, i blanco.

I blanco? Betyr det naken?

– Eh, nei. Det betyr tipp-ex, sånn som man brukte til å dekke over hvis man skrev feil med tusj eller penn?

Åja.

Jeg rødmer. Flau start. Jeg har heldigvis fremdeles muligheten til å rette på inntrykket og vise at jeg faktisk er en dyktig og kompromissløs journalist.

Hvis du MÅTTE velge mellom kart, kompass og forstørrelsesglass, hva ville du valgt?

– Kart og kompass har jeg på mobilen, så forstørrelsesglass helt klart. Da kan jeg også tenne bål hvis jeg f.eks. svømmer og lar tankene strømme, og plutselig er langt fra land og må svømme i land på en øde øy.

Tankene mine begynner å vandre. En øde øy. Bare Blekkulf og jeg. Den miljøbevisste og utpreget maskuline blekkspruten med sine løfterike smil og suggestive øyne. Åtte armer.  Nei, denne tankerekken må ikke fullføres. Jeg har lovet meg selv ikke å seksualisere Blekkulf. Aldri igjen.

Plutselig innser jeg at det har vært helt stille i noen minutter, og Eivind ser vennlig oppfordrende på meg. Jeg kremter og prøver å finne tilbake til mitt profesjonelle jeg.

Hvem i MDG er mest Blekkulf?

– Det er nok Per-Erik Schultze i Kragerø, som sitter i kommunestyret for oss. Han er nemlig marinbiolog, og kan svømme og la tankene strømme mens han synger en sang for fisker og tang, og drive med ryggsvømming i sivet. Det er jo faktisk livet.

Herregud, det er lenge siden noen svømte i sivet mitt.

– Hva?

Hva? Nei, glem det. Jeg tenker mye på de stakkars hvalene, jeg. Hvaler må vel være verdens vennligste dyr, enig?

– Ja, de er veldig chille. Men jeg synes de er på samme plassering som griser. De er også veldig smarte og snille. Som Churchill sa: Katter ser ned på meg, hunder ser opp til meg, men en gris ser på meg som en likemann. Dessuten kan de gi oss hjertet sitt dersom vi får hjerteproblemer. DET er snilt det. Ingen av de andre dyrene er organdonorer.

Ja, raushet er bra. Utrolig generøst å donere et lem.

– Organ.

Ja, organ. Det er veldig generøst. Forresten, spiser du… kjøtt?

– Ja, men vi reduserer inntaket. Lan tåler ikke melkeprodukter, så det kan bli veldig ensformig å lage mat uten hverken melkeprodukter eller kjøtt. Vi spiser mest kylling og svin (de snille grisene!) og fisk, som er mer klimavennlig enn storfe. Det meste er greit å spise når man er MDG-er altså. Det er bra å ta ansvar for sitt eget forbruk, men vi er ikke en sekt.

Jeg har eggløsning.

– Hva?

Hva? Nei, ingenting. Beklager, jeg aner ikke hvor det kom fra. Men du, mikroplast er jo en miljøversting, men hvordan skal man få renset porene i ansiktet uten produkter med mikroplast? Hvordan… renser du porene dine?

– Jeg renser ikke porene mine. Jeg er litt sånn typisk fyr som klipper meg for 200 kroner og ikke bruker hudprodukter selv om jeg sikkert ville sett mye finere ut da.

Jeg kunne virkelig trengt en skikkelig opprensking snart. Sånn… poremessig. 

– Men man kan rense porene sine med kaffegrut! Det gjorde Lan i dag morges fordi hun hadde fått en prøveprodukt fra en dame i MDG som lager produkter av kaffegrut. Gruten, heter de. Ganske stilig. Kanskje man blir litt mer våken av det også.

Jeg føler meg allerede ganske… våken. Men hva skal vi gjøre med all denne plasten? Kan vi sende den ut i verdensrommet?

– Kanskje det! Det er en MDG-er som jobber som romfartsingeniør og lager raketter. Det viktigste er å resirkulere alt og bruke mindre av det. Vi vil gi mer penger til å rydde opp plast, og sette en høy avgift på plastemballasje og poser slik at folk og butikker bruker mindre av det.

Jasså, en romfartsingeniør. Vet du om han har god blodsirkulasjon?

– Hva?

Hva? Nei, det er kanskje litt utenfor tema. Beklager, jeg bare… Eh… 

Ok, dette er i ferd med å bli pinlig. Hva er det jeg driver med? Hodet mitt føles disig, jeg har problemer med å huske hvilke spørsmål jeg hadde planlagt å stille.

Hender det at du er litt uskikkelig og slem, fryder du deg for eksempel hvis andre politikere sier noe dumt?

– Hvis de ikke er fra mitt parti, ja selvfølgelig. Man kan ikke klare seg i politikken hvis man ikke lærer seg å fryde seg over andres ulykke. Det er så mye dumt man selv gjør at man må kose seg litt når andre dummer seg ut.

Ja, det er viktig å kose seg. Jeg koser meg ofte, et par ganger i uka, kanskje. Iallfall nå om våren.

– Så bra!

Hvorfor skal jeg stemme på deg og ikke Jonas?

– Fordi Jonas er den politikeren i Norge som trolig har engasjert seg mest for å pumpe ut mer olje og gass fra Arktis, kanskje bortsett fra Jens Stoltenberg. Han la inn masse innsats for det da han var utenriksminister, og nå vil han «garantere» for mer olje og gass i Arktis. Det er helt vannvittig at vi skal bore mer olje og gass når klimaet ikke tåler det, og ekstra ironisk at det skjer akkurat i de områdene der isen er i ferd med å smelte på grunn av klimaendringer.

Ja, boring og pumping er ikke bra galt. Isen smelter, og… 

Jeg føler meg plutselig het. Vårsola er visst sterkere enn jeg trodde. Jeg trekker pusten dypt og prøver å finne igjen tråden.

Hvordan vil Norge se ut om 20 år hvis vi ikke skjerper oss?

– Våtere, og med mindre snø. Det vil være mange steder der flom ødelegger avlingene og river bort bygninger og veier. Og så vil vi leve i en mer utrygg verden der millioner av mennesker er på vandring, og der det er mer konflikt om ressurser og land.

Ja, det er vel vått nok allerede. 

– Ikke sant.

Ikke så bra når… flommen ødelegger avlingene.

– Nei.

Det var da svært så vanskelig det var å holde fokus i dag.

Har dere i MDG andre saker enn at vi… koker kloden?

– Grønn politikk handler om solidaritet med andre mennesker, med framtidige generasjoner og med andre levende vesener. Vi vil bygge opp grønne næringer for å sikre framtidas arbeidsplasser, bevare en sterk og fordelende velfersstat, han en mye mer human asylpolitikk, hjelpe fattige land med bærekraftig utvikling og tilpasninger til klimaendringer, og sikre full likestilling og rettferdighet for minoriteter. Vi har blant annet stått i spissen i kampen for seksuelle minoriteters rettigheter.

A propos seksuelle minoriteter, vil dere gjøre noe for bipolare alenemødre?

– Absolutt! Vi går inn for en styrking av det psykiske helsevernet og bedre barnehagetilbud.

Dette er gode nyheter. Jeg kjenner et streif av lykke, brystene mine knopper seg begeistret, kanskje det er håp i enden av tunnelen.

Har du hatt mange kjærester, Eivind?

– Jeg har hatt fire ordentlige kjærester, mer eller mindre. Bare to av dem har vært kjendiser da.

Jeg liker at du rykker ut og forsvarer kvinnen i ditt liv i media. Det er veldig Lars Kristian Eriksen. Liker du sterke kvinner?

– Definitivt. Og jeg er ganske heldig, for jeg har nesten bare hatt sterke kvinner rundt meg hele livet. Sterke menn er også bra da.

Ja, sterke menn er veldig bra. Veldig, veldig bra.

Eivind smiler oppmuntrende til en spurv som hopper rundt på bakken foran benken. Øynene hans er varme av oppriktig nysgjerrighet og banal glede over vårens forunderlige magi. Et ekte naturbarn.

Tror du jeg er sterk?

– Det aner jeg ikke, men jeg tipper ja. Jeg liker svake folk også, da, de kan jo bli sterke de også, og de trenger å bli likt mest av alle.

Jeg er ikke det. Jeg er svak. Noen har prøvd seg med et “du er nok sterkere enn du ser ut” til meg, men jeg er virkelig ikke det. Jeg er, fysisk og psykisk, like svak som jeg ser ut. Ikke minst i kjødet.

Han gir meg et uskyldsrent blikk.

Jeg trenger å bli likt…

– Du er likt!

Jeg rødmer nok en gang. Men nå er det på tide å la Eivind bevege seg videre. Gi slipp. Sette ham fri.

Bare ett siste spørsmål: Det kan virke som at politikere bruker utropstegn mer og mer. Er ikke punktum bra nok lenger? Må man bruke utropstegn for å nå gjennom til folk?

– Jeg bruker det ofte for å virke litt mer glad. Jeg er en veldig glad fyr, men skriftlig virker jeg surere og mer hissig. Det liker jeg ikke. Men smilefjes ser også rart ut. Og når jeg faktisk ler litt sånn lunt og tenker «jaja, dette var rart», og skriver «hehe, les dette», så tror folk det er en sånn bitter, ironisk latter. Jeg får ofte tilbakemelding på at jeg er mye hyggeligere i virkeligheten enn på twitter og facebook, og det liker jeg ikke, for jeg skulle ønske jeg kunne virke mer hyggelig der også!!!!

Eivind må forlate meg nå, han har jo så mye å gjøre om dagen. Det var fint at han tok seg tid til å treffe meg allikevel. Han er virkelig veldig hyggelig. Jeg lover meg selv at jeg aldri skal drømme frekt om ham igjen. Jeg vil ikke besudle ham. Han er så nydelig og ren og miljøvennlig. Og jeg? Jeg er ikke annet enn en skitten bit med plastembalasje noen har kastet i restavfallet.

Men flinkere med kildesorteringen skal jeg bli.

Hvis dere skjønner hva jeg mener. 😉

 

 

koker kloden

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *